Oppdatert 28.02.2015: Dette forskningsprosjektet har dessverre ikke gitt oss resultater. Vi takker alle som har bidratt med å sende inn blodprøver til det beste for lundehunden.

Avlsrådet

Opprinnelig artikkel

Værøytreffet er over og det er viktig å se framover for å få en best mulig utnyttelse av prøvene. For oss på Veterinærhøgskolen vil forskning på IL og andre viktige egenskaper fortsatt stå i sentrum. Så spørsmålet er nå: Hvordan går vi videre for å få en best mulig utnyttelse av prøven til glede og nytte for lundehunden?

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Lundehund-nytt nr 3/09.)

(Artikkelen har tidligere stått på trykk i Lundehund-nytt nr 3/09.) 

Værøytreffet er over og det er viktig å se framover for å få en best mulig utnyttelse av prøvene. For oss på Veterinærhøgskolen vil forskning på IL og andre viktige egenskaper fortsatt stå i sentrum. Så spørsmålet er nå: Hvordan går vi videre for å få en best mulig utnyttelse av prøven til glede og nytte for lundehunden?

Prøvene inneholder de fleste av rasens genvarianter

Vi kom hjem fra Værøytreffet med mer enn 70 blodprøver og svar på det korte spørreskjemaet som vi hadde med. Dette er et viktig materiale av prøver som kan gi en god oversikt over ulike blodparametre/blodverdier hos lundehunden, men prøvene utgjør også en viktig representasjon av lundehundens gener. Blant disse prøvene vil det finnes ulike varianter av gener med innflytelse på lundehundens arvelige egenskaper, enten det dreier seg om gener som bestemmer antall tær, evne til lukking av ørekanal, jaktegenskaper eller andre atferder, eller motstandskraft mot sykdommer i hud og tarm. Utfordringen er å finne hvor disse genene befinner seg og hvilke genvarianter som gir best motstandskraft mot hudsykdommer og IL Vi kjenner fortsatt ikke detaljer om de viktigste genene som påvirker hunders helse og atferd selv om man har fått funnet en rekke viktige gener i mange raser de siste 10 årene. For å finne slike gener, trenger vi prøver av et betydelig antall hunder som kan sammenlignes. Hvis vi leter etter gener som har sammenheng med IL, trenger vi altså prøve av mange hunder som har hatt IL og noen som har vært så friske som mulig til å sammenligne med. Selv om vi fikk tak i mange prøver på Værøy, så var det ikke så mange som hadde hatt IL. For å kunne finne gener som kan disponere for IL, trenger vi altså en god del flere prøver, både av hunder som har vært syke og av friske hunder. Det er derfor viktig at vi fortsetter det systematiske arbeidet for å få tak i flere prøver og få disse analysert.

Vanskeligst å finne sikre genetisk friske hunder

De fleste egenskaper styres av både arv og miljø. Når vi samler prøver for å finne gener, for eksempel fra syke og friske hunder, er målsettingen å samle en gruppe hunder som HAR en GENVARIANT som disponerer for sykdom, og en annen gruppe friske hunder som IKKE HAR den nevnte genvarianten. Først da kan vi ved å sammenligne genene i de to gruppene av hunder finne genet/genvarianten som er involvert. Når man velger ut hunder i de to gruppene er der viktig å huske på at det ikke bare er diagnosen syk eller frisk som er viktig, men at denne diagnosen skal si noe om sannsynligheten hunden HAR et gen som kan stå i sammenheng med IL eller ikke. Hunder som har hatt IL er oftest de med den enkleste/sikreste diagnosen. De har jo faktisk hatt sykdommen og det er sannsynlig at de har en eller flere genvarianter som kan disponere for IL. Diagnosen antyder altså at den faktisk kan HA slike genvarianter. Det er mer problematisk å finne sikre friske hunder som vi skal sammenligne med. En hund som HAR et ”IL-gen” kan helt sikkert gå gjennom store deler av livet uten at den får klinisk IL. Det er selvsagt meget bra for både hund og eier at hunden ikke blir syk. Men det er uheldig hvis vi tar prøve av en slik hund og klassifiserer den som ”genetisk” frisk. Vi plasserer da hunder med genvarianter som kan disponere for IL i den friske gruppen. Dersom der er mange slike hunder i ”feil gruppe” kan det føre til at vi ikke finner den viktige genvarianten som vi leter etter.

”Hva slags” friske hunder trenger vi prøve av?

For å unngå at miljø/stell kamuflerer tilstedeværelse av et IL-gen er vi ute etter : 1. Eldre hunder som har vært friske hele livet. En hund som er genetisk disponert for IL kan få IL første gang når den er blitt noen år. Hvis vi tar prøve av en ung hund, for eksempel på 2 år, og klassifiserer den som IL-frisk, blir det ”feil” genetisk diagnose hvis hunden allikevel blir IL-syk når den er 3 år eller eldre. Jo eldre hunden er, og jo flere år den har vært frisk, desto større er sannsynligheten for at den ikke har genvarianter som kan disponere for IL. 2. Gjentatt ”stress” uten IL - tyder på motstandskraft. Med dette menes hunder som er utsatt for mest mulig ”vanlig” stressnivå. Det er en fordel hvis hunden har vært med på mange utstillinger/konkurranser uten å få IL. Det kan tyde på at det er en ganske motstandsdyktig hund.

Konklusjon:

Vi trenger prøve av flere IL-hunder og ”friske” kontroller til sammenligning

• IL-hunder er (i denne sammenheng) hunder som HAR eller HAR HATT IL en eller flere ganger (jo oftere desto bedre i denne sammenheng fordi det peker på en svak motstandskraft)
• FRISKE kontroller er hunder > 7-8 år som ALDRI har hatt klinisk IL (og der eier ikke har hatt mistanke om ”noe i den retning” ) – hunder på hyppig utstilling og konkurranser er bra.
• I løpet av høsten/vinteren vil vi i samarbeid med Lundehundklubben forsøke å få tak i flere prøver som tilfredsstiller disse kriteriene, og håper at de som ikke allerede har tatt prøve vil bidra. Så vi oppfordrer alle som kjenner en hund som har hatt IL som det ikke er tatt blodprøve av om å hjelpe til med å få tak i prøve. Tilsvarende, kjenner du en eldre frisk hund – så vil vi ha av den også.

Andre egenskaper

Vi har tatt et brukbart antall prøver og forhåpentligvis får vi tak i flere i nærmeste framtid. Det er i den sammenheng viktig å vurdere om vi også skal samle informasjon om andre viktige egenskaper. Hudproblemer, antall tær, angst/frykt for fyrverkeri og lignende er aktuelle tema. Når vi har prøver fra en så stor del av rasen kan det være viktig å benytte det til mer enn en ting! Det er mye mer effektivt enn å vente to år og starte ny blodprøvetaking for en ny egenskap. Så kanskje kommer det en email med noen ekstraspørsmål eller en link til et skjema med spørsmål om andre egenskaper til dere som har tatt eller kommer til å bidra med en blodprøve.

Fremtidsdrøm?

Vi har sett at det har krevet en del ressurser å få tak i disse blodprøvene. En god tanke kunne være at man i fremtiden laget et system for mer rutinemessig blodprøvetaking. Det hadde jo vært fantastisk hvis alle som var til dyrlegen i en eller annen sammenheng, benyttet anledning til å ta en ekstra EDTA-prøve og sende til Seksjon for genetikk på Veterinærhøgskolen. Hvis alle som har et valpekull til helseattest/ID-merking tar med foreldre og tar prøve av de voksne (ikke valpene) ville vi i løpet av få år ha et utrolig godt prøvemateriale av de fleste dyr brukt i avl.

Følg med på http://lundehund.no/ Der vil det komme opplysninger om videre blodprøvetaking i forbindelse med pågående prosjekter, og også bli lagt ut skjema som skal følge blodprøvene.

Nye EDTA-blodprøver skal sendes til:
Blodtypelaboratoriet hund
Seksjon for genetikk
Norges veterinærhøgskole
Pb. 8146 Dep 0033 Oslo

Hilsen
Frode Lingaas
Professor Norges veterinærhøgskole

Avsluttende kommentar fra Norsk Lundehund Klubb: Avlsrådet og styret er glade for at denne undersøkelsen pågår og oppfordrer medlemmene til å bidra med blodprøver og informasjon så langt de kan.