Hjem

Med tanke på å minske opptreden av mage/tarmsykdommen intestinal lymfangiektasi hos norsk lundehund, og å finne en best mulig behandlingsmåte for syke hunder, er det nødvendig med økt kunnskap om en rekke forhold som er knyttet til denne sykdommen. Institutt for smådyrsjukdommer og Institutt for morfologi, genetikk og akvakultur ved Norges Veterinærhøgskole, samt patologisk avdeling ved Veterinærinstituttet, har i flere år samarbeidet med Norsk Lundehundklubb om dette.

1.amanuensis Ellen Skancke
Institutt for smådyrsjukdommer
Norges Veterinærhøgskole

Formålet med undersøkelsen

Registrere forekomst av sykdommen hos norsk lundehund.

Klargjøre en eventuell sammenheng mellom blodverdier, kliniske symptomer, endoskopiske funn (undersøkelse av mage og tarm innvendig ved hjelp av fiberoptikk) og forandringer i vevsprøver fra tarm.

Øke kunnskapen om hvordan sykdomsutbrudd kan hindres.

Øke kunnskapen om effektive behandlingsmetoder.

Vurdere forandringer i vevsprøver fra tarm, regelmessig tatt ut gjennom hele dyrets liv.

Øke kunnskapen vedrørende sykdommens arvelighet.

Metoder

Klinisk undersøkelse og endoskopi av mage og tarm med uttak av vevsprøver for mikroskopiske undersøkelser, er utført på både klinisk friske og syke privateide, norske lundehunder.

Innsendte blodprøver fra klinisk friske og syke hunder fra hele landet er undersøkt.

Åtte forsøkshunder av rasen norsk lundehund er plassert hos vanlige familier. Det er foretatt regelmessige blodundersøkelser og endoskopi med uttak av vevsprøver, også av disse hundene.

Avkom fra krysning mellom engelsk setter og norsk lundehund blir undersøkt på samme måte som de renrasede hundene som et ledd i undersøkelsene vedrørende arv.

Obduksjon av flest mulig hunder er ønskelig.

Det kan også bli aktuelt å undersøke avføringen for å påvise eventuelt unormalt proteintap.

Foreløpige resultater

Det ser ikke ut til at det er mulig å forutsi opptreden av sykdom hos en hund kun ut i fra blodundersøkelsene. Lav konsentrasjon av proteiner og kolesterol, høy konsentrasjon av gallesyrer og færre lymfocytter (en type hvite blodlegemer) enn vanlig, er typiske funn hos hunder som viser sykdomstegn. Disse forandringene kan imidlertid også påvises hos hunder som på prøvetakingstidspunktet tilsynelatende er friske. Dersom disse hundene på et senere tidspunkt utsettes for en stressende situasjon, er faren stor for at de vil bli syke. Det har også vist seg at hunder som ved en undersøkelse har helt normale blodverdier, senere kan ha store forandringer og utvikle sykdom.

Ved endoskopisk undersøkelse av mage og tarmkanalen kan en se utvidete lymfekar i tarmslimhinden hos både friske og syke lundehunder. Forandringene i lymfe/karsystemet er ikke bare begrenset til fordøyelseskanalen. Dette kan tyde på at det er en generell utviklingsdefekt i hele lymfe/karsystemet hos denne rasen.

Betennelse i mageslimhinden påvises ofte og det er dessuten en relativt stor forekomst av magekreft i rasen.

Undersøkelsen vedrørende sykdommens arvelighet, tyder på at arvelige faktorer er av betydning for utvikling av intestinal lymfangiektasi hos norsk lundehund.

For å forebygge sykdommen må en på sikt vurdere avlsmessige kriterier. Dette arbeides det med ved Seksjon for genetikk, Norges Veterinærhøgskole. For å forebygge sykdom hos den enkelte hund bør en unngå stress, da dette synes å ha betydning fot utvikling av kliniske symptomer. Kliniske symptomer innebærer oftest oppkast, diaré, nedsatt allmenntilstand og noen ganger væskeansamling i buken på grunn av proteintapet gjennom tarmveggen.

Behandling av den syke hunden består av diett; lite fett, og høyverdige proteiner. Mange hunder må fores med diettfor hele livet. Ved alvorlige symptomer er det nødvendig med væskebehandling intravenøst, eventuelt kortison og antibiotika som en ”symptomatisk” behandling av tarmen.

Vi håper å få ytterligere kunnskap om sykdommen, for å sikre best mulig helse hos en helt spesiell norsk hunderase.